Om å være på jobb.

Jeg er syk og snufsete og trøtt. Klokken er kvart over syv og jeg har stått bak resepsjonen i kun femten minutter, og jeg kan i dag feire en uke dagen for den syke kroppen min. Jeg la meg tidlig i går kveld for å slippe å være über trøtt nå, men det hjalp ikke meg noen ting. Første kaffen har gått ned fortere enn svint, og det plager meg at jeg hørte på radioen for et par dager siden at kaffe ikke egentlig hjelper om morningene i det hele tatt. Da føler jeg litt av den placebo-effekten også ble borte.
Snart kan jeg ikke lengre telle på to hender hvor mange ganger jeg har jobbet i resepsjonen, og litt gøy er det. Litt trist også, for snart kan jeg ikke lenger bruke det at jeg er ny som unnskyldning for at jeg ikke får til noe. Og tro meg, det er mye jeg enda ikke kan. Men jeg begynner å bli komfortabel bak her, så det er utrolig stas!

Noen ganger får jeg noen vanskelige kunder jeg ikke helt vet hvordan jeg skal respondere til. For noen minutter siden nå kom det en dame fra SAS Crew som skulle sjekke ut, hun hadde tydeligvis ringt inn i går og klagd på at sengen hennes ikke var redd opp. Det er såklart veldig dumt, og jeg sa jeg skulle gi beskjed videre med en gang. Hun hadde en sjokolade fra minibaren hun skulle betale for, og jeg begynte å gjøre klart til å finne frem prisen.

Men jeg trenger kanskje ikke betale for den? - sa hun og nikket mot arket hvor jeg hadde notert meg romnummeret hennes og hva som var galt. Jeg ble usikker til hva jeg skulle gjøre med det, men så sa hun heldigivis at det gikk bra, hun skulle betale, noe motvillig.
Hun ville ha frokost, så jeg pekte vei mot restauranten og sa det kostet 65,- som hun da måtte betale der. Hun sa ok og gikk smilende inn til restauranten bare ved å komme tilbake med en gang.

Jeg betaler ikke frokost når jeg ikke fikk en oppredd seng.

Jeg sa hun måtte ta det opp med restauranten. Det ville hun ikke, så hørte jeg ikke noe mer til henne.

聖誕節。

Søndag før julaften tok vi den ganske lange kjøreturen til Geilo. Det ble litt omvei pga fjell som var stengt men som ble åpnet. Derfor kjørte vi et par timer lengre enn egentlig nødvendig.

Første natten sov vi på hotell, hytten vi skulle leie ville ikke bli klar før mandagen uansett. Gjorde utrolig lite annet enn å handle og se på tv da vi endelig kom oss på plass i hytta. 

Så voksen som jeg er blitt var det pinnekjøtt lukten jeg gledet meg mer til en selve pakkeåpningen. 

Jeg spilte flere slag yatzy med disse to. 

Jeg vant aldri.

Hadde god julefrokost osv. 

Forsøk på å lage snømann. Første jeg har laget på leeeenge. 

Måtte jo også prøve oss på snøengler. 

Hun begynte å dette fremover senere på dagen, så noe førstehjelp måtte til.  

Så var det hjem torsdagen og det var egentlig bare veldig godt å komme hjem til normalen. Jeg er ikke så glad i alt for mye ferie, blir litt gal av å ikke gjøre noen ting. Men jeg har hatt en koselig jul og fått masse fint. 

- 施夢婷

Snart Jul.

I morgen kjører vi til Geilo. Med vi mener jeg meg, mamma og pappa. Fikk meg også nytt kamera idag; Canon 700d. Har man innbrudd burde man jammen meg få tilbake det som blir tatt. Jeg er hvert fall strålende fornøyd. 

I dag var jeg ute og spise lunsj på matbørsen med Karina, etterfulgt av litt shopping hvor jeg blant annet kjøpte ny julekjole. Jeg kan ikke huske sist jeg kjøpte meg kjole, har alltid gått i skapet til mamma og funnet meg noe pent. Så denne gangen ville jeg strekke den så langt hvor jeg endte opp med min helt egen kjole. Gleder meg til å bruke den, det er ganske sikkert. 

Nå har jeg lastet ned ny musikk på telefonen, så jeg er klar for en fem timers lang kjøretur. Også har jeg en god bok som kan holde meg med selskap, og så klart endelig en mac med godt batteri. Så jeg kommer ikke til å kjede meg på turen! 

Om svake øyeblikk.

Jeg er ferdig med eksamen! For å i år hvert fall. Det føles forferdelig godt, og jeg begynner sakte men sikkert å komme i feriemodus. Har bare en eksamensinnlevering igjen før jeg kan si meg ferdig med skole relaterte ting dette semesteret. Kjenner at ordentlig fritid er noe jeg virkelig trenger for å komme meg på bane igjen. Har vær utrolig mye jobbing og annet som har okkupert dagene mine at jeg kjenner skuldrene mine ønsker en grunn for å kunne senke seg. 

Men ja, eksamen er ferdig. Står jeg, er jeg levende bevis på at man kan lære lingvistikk på én uke. Ikke at jeg vil prøve det igjen, nå har jeg lært hvordan det er å være en ordentlig student; lese gjevnt og trøtt gjennom hele semesteret. 

Det første jeg gjorde etter jeg var kommet meg inn til sentrum igjen var å løpe innom norli. Jeg følte jeg fortjente en ny bok, og siden jeg nå endelig har tid til å lese gøye ting med god samvittighet, måtte jeg virkelig utnytte det. Tanken på å kjøre til leiligheten min fristet særdeles lite, så valget falt på å kjøpe ny bok. 

Jeg leser egentlig alltid bare krim, men fant ut at denne gangen, jo denne gangen skulle jeg prøve noe annet. Har noen lest denne? Er den bra? Jeg har bare kommet et par sider inn i boken, så har absolutt ingen formening om den. 

Egentlig hadde jeg bedd om fri fra jobben idag. Men jeg ble senere på dagen spurt om jeg kunne jobbe i resepsjonen. Da tenkte jeg at seks ekstra timer med jobb kunne vel ikke skade. Blir lønn av slikt! Så jeg hadde i dag min andre vakt i resepsjonen, og stress-magneten som jeg er, klarte å ende opp på en vakt med mye travelhet og en kollega som ikke var glad i opplæring. Hun ga meg dårlig samvittighet hver gang jeg spurte om noe, så jeg fant ut at jeg måtte unngå å stille spørsmål så best det lot seg gjøre. 

Å gjøre feil klarte jeg selvsagt også å gjøre. Feil jeg ikke gjør igjen! Alle har vel fått med seg stormen som skjer litt lenger nord for meg? Vel, det gjorde jo slik at enkelte fly måtte kanseleres, så de passasjerene som skulle avgårde til Trondheim endte opp hos oss. Og siden SAS ordnet hotel for dem, måtte de ha med rekvisisjon. Men, tingen er det, jeg visste ikke engang hva en rekvisisjon er/var, så jeg trodde ikke jeg måtte ta imot alle sammen når jeg sjekket dem inn, derfor er det sikkert rundt femti personer som bor gratis. Foreløpig. Helt til noen kanskje kan klare å få tak i rekvisisjonene igjen. Jeg krysse hvert fall fingrene. Gjør du?

----------------------------------------------------------------------------------------------------

Så nå sitter jeg her da. Tre minutter over ett. Og jeg spiser opp sjokolade kalenderen min. Jeg har egentlig hele tiden tenkt at dette med å ikke bruke opp kalenderen med en gang, jo det hadde jeg under kontroll. Men nå gidder jeg ikke mer. Vil ha sjokolade mens jeg oppdaterer telefonen min. Har pakke kalender fra mamma, så har så jeg klarer meg. 

Men må egentlig tenke på senga. Har ting å gjøre i morgen. Som da for eksempel sove lenge, skrive oppgave, trene og julebord med beste jentene. Også bylivet senere på kvelden da! Feire for at livet fortsatt er overlevbart selv etter en kjip eksamen. 

Om eksamenslesing.

Jeg har eksamen på torsdag. Jeg er ikke klar. Ikke i det hele tatt. Mens jeg var på jobb på kvarteret med Siggen, tok vi å så over noen av øvingsoppgavene fra seminaret i exfac. Jeg forsto ingenting av det, og kjenner derfor en enda større tyngde inni meg. Hva er en morf? Hva er en formativ? Hvilekn grammatiske kategorier finnes det? Jeg kan se for meg spørsmålene på et ark foran meg, og jeg kan se for meg selv bare sitte der og klø meg selv i hodet. Det eneste som gir meg litt håp, er det at vi trenger kun 50% for å kunne stå på eksamen. Det er absolutt noe jeg finner en liten trøst i.

Noe bra har skjedd i dag da, hadde breddetest i exphil, som jeg sto på med glans, så nå er jeg så og si ferdig med det faget. Har bare å skrive en eksamensinnlevering som jeg tenkte å bli sånn ca ferdig med i kveld nå. Så jeg får vel bare raska på med skrivingen.

Om innbrudd.

Så dette skjedde mens jeg var på jobb i går. 

 

 

Det var et sjokk å komme hjem til dette. Åtte timer på jobb, forferdelig sliten og bare så alt for klar til å lage meg god mat, for så å sette meg komfortabelt ned med eksamenslesingen. Det skjedde altså ikke. Sekunder etter sjokket kom jeg i panikk-modus. Gråtende ringte jeg til mamma og ba noen raske bønner til høyere makter om at hun og pappa ikke satt på flyet til Oslo. Heldigvis hadde de allerede landet, for hun svarte etter kun noen få ring.

Følelsen jeg fikk da jeg nærmet meg ytterdøren min og merket at den var åpen, var helt ubeskrivelig. Det første som slo meg var at jeg hadde klart å glemme å låse døren da jeg dro på jobb den morningen. Da jeg kom inn i gangen så alt normalt ut, men alle lysene var på, og jeg merket fort at noe hadde skjedd da døren til stuen stå helt åpen og jeg med en gang kunne skje hva som hadde skjedd. Leiligheten var rett og slett helt endevendt, og jeg visste ikke hva jeg skulle gjøre i det hele tatt. Alt i magen bare sank dypt under gjorden og jeg følte meg ekstremt tom. Klarte ikke helt å skjønne hva det egentlig var som hadde skjedd med leiligheten min.

 

Men det er et merkelig innbrudd. Det har jeg klart å skjønne og politiet skjønte det. Det eneste jeg har merket som har blitt stjelt så langt, er Mac'en og iPad'en som lå på sin faste plass oppå sofaen. Ellers er TV, DVD spiller, printer, verktøy og annet verdifult blitt stående igjen. Det eneste som er blitt gjort, er å rote. I steden for alkoholen som sto i skapet som ble åpnet, og jagermaisteren i kjøleskapet, ble det tatt en melkekartong, juice og to tunfisk bokser. Og søppelbøtten var knust i tre biter. Inntrykket jeg får når jeg ser på det, er at det er noen som hater meg noe forferdelig og gjorde dette som en advarsel eller noe. Jeg klarer bare ikke tenke meg noen som skulle hate meg, eller hate meg på den måten. Det gjør meg nervøs å tenke på det, og det er heller ikke noe å gjøre med det. Politiet kommer ikke til å bruke tid på det, så er vel ingen vits i at jeg gjør det heller. 

Om å blogge.

Det har hendt jeg har vært flink til å blogge. Men det har også veldig ofte hendt jeg ikke har vært særlig flink til det. Jeg føler det handler om prioriteringer, og når det kommer til prioriteringer er ikke jeg rette personen til å spørre om råd til akkurat det. Jeg har uansett oppi min ellers så travle hverdag bestemt meg for å blogge igjen, og kanskje prøve å holde det ved like denne gangen.

Jeg heter forresten Camilla hvis du enda ikke har fått det med deg. Jeg er i skrivende stundt tjueto år og er for tiden bosatt i Bergen. Jeg studerer også, på UiB, samtidig som jeg jobber som kursvertinne på Thong hotel Bergen Airport. Det er stas. Ellers kan jeg kalle meg selv en asia entusiast hvor da Taiwan står i hovedpunktet. Korea ligger ikke langt bak. Jeg er svært glad i språk, og liker å tro at jeg er ekstremt flink i kinesisk. Er ikke helt sanneheten enda, men det blir.

Om nøyaktig en uke har jeg eksamen. Min første ordentlige universitetseksamen. Er jeg klar? Neppe. Kommer jeg til å klare det? Klart det! Jeg må bare innse at å sitte med nesen ned i boken er det som er viktig akkurat nå, at tiden jeg bruker på å skrive dette nå er svært unødvendig. Jeg må derfor ta farvel for denne gang og bevege meg innover i leiligheten til dit hvor skrivepulten er plassert.