Jeg er syk og snufsete og trøtt. Klokken er kvart over syv og jeg har stått bak resepsjonen i kun femten minutter, og jeg kan i dag feire en uke dagen for den syke kroppen min. Jeg la meg tidlig i går kveld for å slippe å være über trøtt nå, men det hjalp ikke meg noen ting. Første kaffen har gått ned fortere enn svint, og det plager meg at jeg hørte på radioen for et par dager siden at kaffe ikke egentlig hjelper om morningene i det hele tatt. Da føler jeg litt av den placebo-effekten også ble borte.
Snart kan jeg ikke lengre telle på to hender hvor mange ganger jeg har jobbet i resepsjonen, og litt gøy er det. Litt trist også, for snart kan jeg ikke lenger bruke det at jeg er ny som unnskyldning for at jeg ikke får til noe. Og tro meg, det er mye jeg enda ikke kan. Men jeg begynner å bli komfortabel bak her, så det er utrolig stas!
Noen ganger får jeg noen vanskelige kunder jeg ikke helt vet hvordan jeg skal respondere til. For noen minutter siden nå kom det en dame fra SAS Crew som skulle sjekke ut, hun hadde tydeligvis ringt inn i går og klagd på at sengen hennes ikke var redd opp. Det er såklart veldig dumt, og jeg sa jeg skulle gi beskjed videre med en gang. Hun hadde en sjokolade fra minibaren hun skulle betale for, og jeg begynte å gjøre klart til å finne frem prisen.
Men jeg trenger kanskje ikke betale for den? - sa hun og nikket mot arket hvor jeg hadde notert meg romnummeret hennes og hva som var galt. Jeg ble usikker til hva jeg skulle gjøre med det, men så sa hun heldigivis at det gikk bra, hun skulle betale, noe motvillig.
Hun ville ha frokost, så jeg pekte vei mot restauranten og sa det kostet 65,- som hun da måtte betale der. Hun sa ok og gikk smilende inn til restauranten bare ved å komme tilbake med en gang.
Jeg betaler ikke frokost når jeg ikke fikk en oppredd seng.
Jeg sa hun måtte ta det opp med restauranten. Det ville hun ikke, så hørte jeg ikke noe mer til henne.
